Makta i et våpen

Av Berit Helberg 

Mennesker er skjøre greier. Vi har ingen klør, og hoggtennene er så å si ikke-eksisterende. Vi er altså elendige som jegere. Ikke klatrer vi særlig godt i trær for å unnslippe, eller løper fortere enn de som vil spise oss hvis de vil, heller, så vi er perfekte byttedyr. Hadde vi vinger, så ville vi flydd… vekk fra de som ville spise oss.

Altså er vi ikke født med våpen. Er det derfor noen blir så beruset av makt når de holder et? Vi kan jo forsøke å tenke oss hvordan det føltes for førsteutgaven av homo sapiens for ca 300 000 år siden da de oppdaget fordelen av et spyd for å forsvare seg mot en huleløve, eller å frustrert kaste en stein fordi de ikke nådde fram til dyret de bryte med. Og så begynte våpenkappløpet mot naturen. Gradvis har forståelsen for våpen og fordelene dette ga oss, vokst sammen med fantasien til å utvikle nye ting for å lettere drepe dyr. Ikke alltid særlig humant, da det viktigste var å stanse dyret fra å stikke av eller å skade oss. Forskjellen fra å selv være byttedyr til å plassere oss øverst på næringskjeden, var enorm. Derfor tror også noen i dag at vi er på toppen. Men ta fra oss våpnene, så er vi hjelpeløse i skogen.

Våpen brukte vi ikke bare mot maten som rørte på seg eller dyr som forsøkte å spise oss. Vi ble flinkere til å bruke dem mot hverandre også. Og jo lettere vi brukte våpen, jo mer beruset ble vi av makten dette ga oss. Vi ble herskere over liv og død. Noen ble kanskje også avhengig av denne følelsen… Det er jo bevist at adrenalinkick er noe man kan bli avhengig av, og mennesker er ganske enkle sånn – vi lar oss påvirke av det vi tror er positivt. For oss selv.

Og se hvor vi er i dag. Hvor alt for mange tar seg til rette fordi de er beruset av makten våpenet gir – såpass mye maktberuselse at loven ikke betyr noenting. Spesielt fordi lovens lange arm ikke er lang nok, ei heller blikket, så de kan herje som de vil i beruselsen sin, som konger på haugen og mektige karer i skogen som de føler de eier.

Er det slik det skjer når de hever seg over loven i norske skoger, og dreper rovdyr som er dypt inne på den røde lista? Noen tanker gjør man seg jo etter å ha lest referater fra rettssaken. Det er imponerende hvor fantasifulle enkelte blir når de står i fare for å miste våpenlisensen… og den berusende makta de har blitt så avhengig av.

Tjuvjakt er bare en av de greiene som følger med opp på pidestallen. Er man mektig, så eier man. Dyrene i skogen vil aldri være våre. Men med makt i hånd og beruselse over å ha et våpen, skapes tydeligvis denne formeningen hos for mange. Og det som ikke går under mat, skal tas av dage fordi det stjeler jegerens bytte. Borte er den generelle lærdommen fra barndommens skolegang i naturfagtimen. Naturens samspill. Næringskjeden i naturen. Den vi ikke lenger er en del av, fordi ingen i naturen ser på oss som mat lenger, med mindre de ikke blir beskyldt for å ta feil når en surfer får en fot jafset av i varmere farvann.

Sånn sett vil vi alltid være en del av næringskjeden, fordi vi er laget av kjøtt. Men med våpen i hånd har vi fjernet oss så langt vekk, at vi ikke kan kalle oss for annet enn skadelig for balansen. Å rense skogen for de som spiser kjøtt, er totalt uansvarlig. Kan man ikke drepe dyret med kuler og krutt, tyr man gjerne til torturmetoden fellefangst for å bli kvitt konkurrenten. Og å ta seg til rette med sine egne lover fordi det ikke passer dem å la en art leve slik naturen mente det, viser at de med slike holdninger burde lenkes fast til skolebenken. Få inn naturfag med teskje. Og miste retten til å bære dødelige våpen i all framtid.

Å drepe noe i skogen bør medføre et tungt ansvar. Å frarøve levende individer for liv de ønsker å beholde, bør innebære en holdning som ingen tjuvjegere er i nærheten av å ha. Og enda har jeg ikke engang nevnt det de frarøver oss som til stadighet blir påført natursorg fordi noen har satt seg selv alt for høyt med sine dødelige våpen, sin berusende makt og sin rett til å bestemme hva som skal leve og dø.

Det burde være dyrere og vanskeligere å få eie et våpen. Og kreve enda mer å få beholde det, for å sikre at følelsen ikke blir en rus som misbrukes under avhengighet av maktbegjær.

Foto: Utdrag fra videoen "Småballa jævler" av Operaen hylekoret, med Jonni von Bomms i aksjon.