Fredningen av ulveparet bør være gledelig for rovviltnemnda.
Sendt til aviser i Innlandet, kommer ikke inn.
Hvorfor støtter ikke rovviltnemnda i Innlandet fredningen av ulveparet i Rendalen når ulv er under bestandsmål? Mandatet deres inkluderer å ivareta rovdyrbestander- ikke bare jakt-og beiteinteresser.
Det er registrert 2 helnorske ynglende ulv i år, det skal minimum være 3. Årsaken til ulvenes nedgang er krypskyting og nemndas knallharde jakttrykk.I følge viltloven skal ulvepar fredes etter 15. februar fordi tispa kan være med valper.
Dette er derfor gode nyheter- også sett fra nemndas eget perspektiv, ettersom bestanden har falt under det minste bestandsmålet på deres vakt. Et politisk bestandsmål der faglige minimumsmål som knapt sikrer ulvens overlevelse (mis)brukes som maksimumsmål.Istedet er rovviltnemnda oppgitt, frustrert og truer med å gå av. Det er ikke første gang.https://rovdyr.org/aktuelt/tre-grunner-til-at-nemnda-i-hedmark-vurderer-a-fratre-sine-verv-jerv-fkt-og-ulvesone/
Rovviltnemnda i Innlandet virker lite interessert i å øke ulvebestanden. Ikke nok med at de ønsker å skyte et freda ulvepar, de glemmer tilsynelatende også at når antall ulv er kritisk lavt og under det nasjonale bestandsmålet skal all jakt opphøre!
Det ble bare registrert 34-36 helnorske ulv vinteren 2025/26, likevel satte nemnda lisenskvote på hele 12 ulv i områdene nær ulvesona. På de månedene jakta har vart er kun en ulv drept. Det skyldes ikke mangel på jegere, men mangel på ulv.
Ulvene i Norge er så fåtallige at de tvinges til å pare seg med søsken og eget avkom, de er preget av innavl og trenger nye gener. Det får de ikke gjennom dagens urimelig harde ulveforvaltning.
Som lyttepost på møter i rovviltnemnder rundt om i landet erfarer vi i ARV at det stort sett dreier seg om frustrasjon over rovdyr og hvordan få skutt flest mulig. Det legges ingen vekt på rovdyras egenverdi og økologiske funksjon. Det er med andre ord ingen betryggelse å overlate utrydningstruede rovdyr til rovviltnemnder.
Utrydningstruede rovdyr bør derfor forvaltes av fagfolk og ikke beitebønder, tamreineiere og jegere som har direkte økonomiske interesser i å begrense rovdyrbestanden. Det reiser spørsmål om hvorvidt nemndene er i stand til å ivareta rovviltinteresser på en balansert måte.
Rendalen er et område med lite beitedyr. Mistenker det er jaktinteressene rovviltnemnda er mest bekymret for. Njff's praksis med å fjerne rovdyr for å fremme jaktvilt reiser spørsmål om hvem som egentlig styrer norsk faunaforvaltning, og på hvilket grunnlag.
Når hverken rovviltnemnder, politikere eller klima og miljøminister sørger for bærekraftige bestander av ulv, hvem skal gjøre det da? Ansvaret er fordelt, men ingen tar det. Og hvorfor tillates beitedyr både i og helt opptil det eneste området i Norge der ulv har lov å yngle? Selvsagt blir det konflikt mellom beitenæring og ulv. https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/kampen-om-a-drive-med-sau-inntil-ulvesona
Rovdyr trenger store sammenhengende områder og bør derfor holdes adskilt fra beitedyr over mye større geografiske områder enn i dag. Et annet alternativ er å holde beitedyr bak rovviltsikre gjerder. https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/hvorfor-har-norge-hoyest-tap-av-sau-til-rovdyr/1096385 Millionene som brukes på holde rovdyrene nær utryddelse, kan brukes til å finansiere gjerder, skremmetiltak, innsanking om natten og vokterhunder.
Rovviltnemnder fungerer i praksis som beite- og bør avvikles.
Lena Nerhus og Knut Laasbye.
jaktnemnder og bør avvikles. En faglig forvaltning vil sikre at økonomiske interesser ikke påvirker rovviltforvaltningen og forhåpentligvis påvirke politikere til å heve rovdyrbestandene opp fra et eksistensminimum.