Ubehaget i jaktkulturen
Av Ida Skjerden, natur- og dyreverner
Rapporter om en elgbestand i dyp krise og en natur i sterk tilbakegang krever at vi ser på hvordan vi forvalter viltet vårt med kritisk blikk. Det negative bildet vi ser i dag er ikke uflaks eller tilfeldigheter– det dreier seg om en villet, økonomisk motivert nedgang. Det har utviklet seg en systematisk og profittdrevet feilbeskatning, en uforsvarlig ukultur over mange år i elgjaktmiljøet.
* Forskningen slår alarm: En fersk rapport fra Universitetet i Innlandet dokumenterer at elgkalvene blir mindre over hele landet. Særlig på Sørlandet er situasjonen akutt: Her har slaktevekten på kalv stupt med hele 39 prosent de siste fire tiårene. Veterinærinstituttet advarer nå åpent om lokal utryddelse i lavlandsskogene.
* Teorien som spilte fallitt: Rettet avskyting skulle sikre de sunneste dyrene. I realiteten har vi gjort det motsatte. De store, genetisk viktige stamdyrene blir skutt. Vi sitter igjen med en genetisk utarmet, svak og sårbar stamme der kyrne ikke lenger klarer å fostre opp levedyktige kalver.
* Kortsiktig profittfokus: Hvorfor fortsetter det? Fordi det biologiske systemet overstyres av økonomi. Mange grunneierlag og kommersielle aktører tjener grovt med penger på jakta. Høye kvoter holdes kunstig oppe for å sikre kjøttinntekter og salg av eksklusive storoksekort. Elgen forvaltes som storvilt på bøndenes premisser, ikke som en del av et sårbart økosystem.
* Jakt i brunsttiden: Som om ikke fôrmangel, klimaendringer og redusert vekt var nok, opprettholder vi jakt midt under elgens sårbare brunstperiode. Det stresser dyrene, forstyrrer parringen og svekker neste års generasjon før den overhodet er født. Unge og uerfarne okser kan bruke lenger tid på å klare å parre kyrne. Unge elgkyr kan komme i brunst senere enn eldre kyr, dette kan føre til at en del kalver fødes sent. Klimaendringer, flått og dårligere kvalitet på sommerbeitet er årsaker til at kalvene fødes sent på året. Habitattap som følge av nedbygging av naturen er også en stor trussel mot elgen.
Norsk jakt har tradisjon for å høste av naturens overskudd. Men når grunneiernes profitt og feilslåtte modeller fører til at vi skyter i stykker selve produksjonsgrunnlaget, er det ikke lenger høsting av et overskudd. Det er rovdrift. Det finnes ikke noe overskudd å ‘høste’ av. Jegerne klamrer seg til påstanden om at det er nødvendig å regulere bestanden. Dette er en myte, som henger igjen etter toppårene på nittitallet. Estimering av elgforekomst skjer som følge av ‘sett elg’, altså observasjoner av elg, rapportert inn av jaktlag. Dette må sies å være en metodikk preget av lite validitet og store mulige feilkilder, samt høy risiko for å overvurdere antallet elg med overbeskatning som resultat.
Vi må fjerne de økonomiske incentivene i kvotesystemet, stanse jakten under brunsten og innse at den "rettede avskytingen" har feilet. Tradisjon og grunneierinteresser må vike for bevaring av skogens konge og intakte økosystemer. Hvis bare rovviltet hadde fått utøve sine økosystemtjenester i naturen…
Litteratur
Milner, J. M., m.fl. (2023). Elgbestanden i Innlandet og på Sørlandet: Endringer i vekt og reproduksjon over tid. Rapport fra Høgskolen i Innlandet (HINN) og Norsk institutt for naturforskning (NINA).
(Dokumenterer den langvarige vektnedgangen hos elgkalver og den biologiske krisen i sørområdene).
Nina-rapport 2145 (2022). Evaluering av hjorteviltforvaltningen i Norge: Mål opp mot resultater. Norsk institutt for naturforskning.
(Kritisk gjennomgang av den "rettede avskytingen" og hvordan modellen fungerer i praksis).
Solberg, E. J., m.fl. (2020). Hjortevilt 1990–2020: Bestandsutvikling, avskyting og fremtidige utfordringer. NINA Temahefte.
(Viser de langsiktige konsekvensene av høyt jakttrykk, endrede leveområder og skjev alders- og kjønnsstruktur).
Veterinærinstituttet (2024). Helseovervåkingsprogrammet for vilt (Vilt-Helse): Årsrapport.
(Belyser sammenhengen mellom stress, jakt i brunsten, klimaendringer og økt parasittpress som truer elgstammen).
Hjorteviltportalen. Jaktstatistikk. Sett og skutt. Hjorteviltregisteret. Nasjonal database over hjortevilt og fallvilt.