(Untitled)

Minstemål og magamål – Rovviltnemndenes enøyde målsetting

Av Lena Nerhus og Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (ARV)

For å tilfredsstille jakt- og tamfeinteresser er det blitt et politisk mål i Norge å holde toppredatorene i økosystemet nær utryddelse. Alle de 4 store rovdyrene; gaupe, jerv, bjørn og ulv holdes sterkt eller kritisk utrydningstruet gjennom trofejakt, kvotejakt, lisensjakt, hiuttak, fellefangst, og forebyggende og andre skadefellinger. Dette er den lovlige jakten. I tillegg utgjør ulovlig jakt en betydelig trussel. Om lag halvparten av våre ulver skytes ulovlig. Resten av dødeligheten skyldes lovlig jakt.

Fagmiljøer satte minimumsmål for hvor mange individer som må til for artenes overlevelse og gunstig bevaringsstatus. Politikerne har valgt å bruke minimumsmålet som et maksimumsmål. Bestandsmålet er nærmest blitt en detaljstyring helt nede på individnivå. Å holde arter på grensa til utryddelse år etter år medfører sårbare bestander med liten genetisk variasjon. Dette sees særlig hos ulvene som på grunn av det lave antallet tvinges til å pare seg med eget avkom eller søsken. Resultatet blir innavlskader som tannstillingsfeil, skjelettdefekter, infertilitet, dårlig helse og avvik i utseende. Praksisen med å holde deler av Norges fauna nær utryddelse er dyreplageri, umoralsk, uansvarlig og i strid med Bernkonvensjonen og Naturavtaler som Norge har ratifisert.

Rovviltnemndene vedtar jakt- og fellingskvoter med utgangspunkt i Stortingets bestandsmål. Det er i seg selv absurd at det settes jaktkvoter og kan jaktes på truede arter. Nemndene skal vektlegge todelt målsetting; at hensyn til rovdyr og beitenæring skal veie likt. ARV erfarer enøyde rovviltnemnder som ikke ivaretar sitt todelte mandat, men som kun tar hensyn til beitenæringene.

Rovviltnemndene lager forvaltningsplaner hvor rovdyr skal prioriteres i rovdyrprioriterte områder og beitedyr i beiteprioriterte områder. Rovdyrprioriterte områder er ofte fragmenterte, uegnede, små og ligger tett opp til beiteprioriterte områder, uten buffersoner. Det fører selvsagt til mye konflikt at beitedyr går som levende agn helt inntil rovdyrenes områder, man kan undres hva beslutningstakere egentlig forventer?

Da rovviltnemndene i hovedsak består av representanter med egeninteresse i jakt og utmarksbeite fører dette til at altfor mange rovdyr skytes. Det må i stedet kreves mer forebyggende tiltak. Det bør heller ikke være et mål med beitedyr overalt; i nasjonalparkene bør det være beitedyrfritt og jaktfritt.

Jaktinteresser og beitenæringene presser stadig på for økt nedskyting og mer uetiske jaktmetoder som bruk av løs, på drevet, halsende hund, motorkjøretøy og i det siste også droner og statsforvalterne er stadig mer slepphendte med å gi dispensasjoner fra forbudene om å bruke dette. Viltkameraer gir en massiv overvåking av naturen, og rovdyr skytes bare de blir sett uten at de har påført noen skader, til og med. Disse hjelpemidlene fører til at de fleste fellingstillatelser ender i døden.

Rovviltnemndene er fordelt på 8 regioner i Norge. Hver nemnd består av lokalpolitikere og representanter fra tamreinnæringa i regioner med tamreindrift. Fagfolk som biologer, zoologer og etologer er ikke representert. Sammensetningen av nemndene viser at det er klart flertall av politikere fra partier som nedprioriterer rovdyr. Rovviltnemndene er derfor både udemokratiske og ufaglige.

Hver region har sine bestandsmål, noe som gjør det vanskelig å få en helhetlig rovviltforvaltning. Ingen overordnet instans tar ansvar for den totale belastningen på artene eller økosystemet de er en del av. Rovdyr vandrer over store områder og det kan ikke fortsette slik at i en region er dyret fredet og i neste ikke.

Rovdyr må få tilbake sin rettmessige plass i naturen. De har den viktige funksjonen at de regulerer viltbestander, holder viltet friskt og i god kondisjon. Med rovdyr i naturen holder viltet seg mer i bevegelse og forhindrer overbeite. Levedyktige bestander av rovdyr forebygger negative trofiske kaskadeeffekter som kan gi seg utslag i sykdom på hjortevilt, overpopulerte bestander av smårovvilt og byttedyr, manglende åtsler som føde til åtseletere med mer.

Dagens rovviltforvaltning fungerer ikke. De store rovdyrene er nesten fraværende i norsk natur. Det tas ingen faglige hensyn. Nemndene gjør ikke jobben sin med å ta vare på rovdyra. Nå da Sverige dessverre skyter ned sine rovdyr må Norge ta større ansvar for å bevare de skandinaviske bestandene. Rovviltnemnder som setter kvotene har så langt ikke tatt noe hensyn til Sveriges nedskyting eller den ulovlige jakten. De bryr seg heller ikke om at Norge er kritisert av Bernkonvensjonen og har en åpen sak der.

Vi trenger et forvaltningssystem der en faglig instans har oversikten og et overordnet ansvar. Arter som er en del av Norges fauna kan ikke holdes sterkt utrydningstruet. Vi må sikre biologisk mangfold for å ha et sunt og bærekraftig økosystem.

 

 Publisert i Avisa Nordland, 16.10.2025