Ulv skutt uten grunn, ulvehat uten bunn

Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern

I går ble en hannulv skutt i Løten. Hva han hadde gjort for å fortjene denne skjebnen? Han var blitt observert på et av de utallige kameraene i skogene. Jo, men han hadde vel i det minste tatt noen sauer? Nei. Han ble sett! På et kamera. Det var hans eneste forbrytelse – å være i skogen, i sitt naturlige leveområde.

Han ble henrettet raskt og effektivt kun 3 timer etter at den muntlige skadefellingstillatelsen ble gitt av statsforvalteren. Før det skriftlige vedtaket foreligger. Før vernerforeninger får klaget og bedt om oppsettende virkning.

Dette er den fjerde ulven som ble drept på skadefelling i Norge hittil i år. Det er den tredje som er blitt drept i Løten/Elverum i år. 3 av 4 altså. Den 23.04 ble ei lita ulvetispe på 1 år og 31,2 kilo drept på forebyggende skadefelling i Løten/Elverum. Hun hadde ikke tatt en eneste sau. Den 31.05. ble en hannulv på 45 kilo drept på skadefelling etter antatt tap av 1 søye og 2 lam. Skutt på indikasjon. Skutt i forebyggende øyemed.

Ja, ja, tenker du, kanskje, 4 ulver tatt på skadefelling i hele Norge, og 3 av de 4 i Løten/Elverum er vel kanskje ikke så ille? Selv om de til sammen hadde tatt 1 søye og kanskje 2 lam? Jo, det er ille. Det er katastrofe! På ulvetelleren er det nå registrert 28 individer i Norge. 28 (!) individer. Vi får håpe at det fins noen flere ulver i dette landet, men det er en kjensgjerning at ulver drepes utelukkende på bakgrunn av visuell observasjon, fanget opp av et kamera, inn på rovviltjegerens mobilapp, en kjapp telefon til statsforvalteren og vips! så er vi et individ av en kritisk truet art fattigere i dette landet.

En skadefelling koster ca 100 000 – 200 000 kroner pr fellingsforsøk. Hittil i år har ARV klaget på 18 av 18 skadefellingstillatelser. 14 av disse ble gitt i Innlandet. Bare disse 18 fellingsforsøkene, som har resultert i 4 drepte ulver, har altså kostet samfunnet ca 1,5-2 millioner kroner. For tap av et knippe sauer.

I 11 av tillatelsene til å drepe ulv hadde ikke ulven drept en eneste sau eller tamrein. I de øvrige 7 hadde ulven tatt 1-3 sauer. Totalt 8 sauer var dokumentert tatt til ulv på vedtakstidspunktet sammenlagt på disse 18 tillatelsene. 8 sauer (!)

Samfunnet aksepterer altså å finansiere noen få troféjegeres sommerferie, slik at de får utøvd sin foretrukne hobby: drap på kritisk truede rovdyr. Ja, ja, tenker du kanskje, det sparer hver jeger for dyre troféjaktreiser til Afrika for å kverke truede neshorn og løver der. Tja, kanskje, men en del av dem finansierer kanskje turen dit med å drive våre egne truede arter ned til utryddelse? Hvorfor reagerer vi så sterkt på drap på løver og geparder i afrikanske land, samtidig som vi lar troféjegere utrydde våre egne rovdyr? På et særdeles sviktende grunnlag?

Ulv er blitt holdt nede på et kritisk truet nivå i ‘alle’ år, av hensyn til beitenæringa sies det. Ingen andre land gjør det. Alle andre land vi bør sammenligne oss med har minimumsmål for sine truede rovdyr. Med dette beskjedne tapet og hvor rovdyra ikke gjør annet enn å forsøke å leve sine liv, er dette fullstendig hasardiøst.

Bernkonvensjonen fordømmer Norge. Det er det mange nordmenn som også gjør. Dette er skammelig, uverdig og umoralsk. Vi skammer oss over landet vårt, og et kvalmende knefall for en fåtallig jakt- og beitenæring som ikke er representativ for befolkningen.

Men husk det, alle rovdyrfiendtlige politikere: vi husker fadesene, vi husker hvordan dere har stemt i Stortinget for redusert terskel for nødvergebruk på drap på rovdyr (SV og Rødt), vi husker hvem som er en stemme for rovdyra og hvem som later som de er det. Og ‘vi’ er faktisk de fleste nordmenn. Vi som er for rovdyr. Vi burde gått til gatene i gule refleksvester, vi burde stormet stortinget og klimadepartementet, vi burde boikottet Innlandet og brent jegerbiler. Men vi gjør ikke det. Nordmenn er ordentlige og konfliktsky. Vi murrer og sutrer, men vi eksploderer ikke i eksotisk, ektefølt og berettiget raseri. Nei, vi er noen bleikinger. Men – vi kan i hvert fall stemme for de stemmeløse den 7. september.