Svar nr. 2 til Helge Simonsen – smertegrense…
Av Berit Helberg. Reaksjon på dette https://www.saltenposten.no/meninger/ett-sted-ma-grensa-ga/533852
Ansvarlig redaktør kjenner triksene. Det er tydelig, når det skal illustreres for en artikkel som handler om sau på utmarksbeite og natur som forsyner seg av bufféen. Helt siden jeg begynte å engasjere meg for urettferdigheten rødlista rovdyr blir utsatt for, har jeg merket meg at media mer enn gjerne setter inn blodige bilder når det har vært rovdyr på besøk. Ikke bare bildebruk, men også ordbruk er avgjørende for å snu uvitende leseres syn på saken.
Simonsen trekker fram sentimentalitet nå. Lidelser og smertegrenser, men han glemmer at også naturen har sin smertegrense. Og som ansvarlig redaktør burde han kanskje merke seg at lovverket faktisk blir brutt av sauebønder med dyr i utmarksbeite.
Det er kjedelig å gjenta seg selv, men jeg forsøker igjen:
Dyrevelferdsloven §3: " Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger." § 14.Særskilte forbud - Det er forbudt å: b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand (Lovdata). Hvorfor dekker ikke Saltenposten denne «nyheten»? Loen hadde ikrafttredelse 1. januar 2010.
Saltdal tilhører Nordland, region 7, og der er bestandsmålet 1. Det vil si ett årlig ungekull. Binner får ikke unger hvert år, og i 2025 var antallet ungekull null. Nasjonalt er målet på 13, i år var det 10,3 og likevel mener Simonsen at løsningen er å belaste smertegrensen til naturen enda mer uten å se tallene som forteller at smertegrensen allerede har vært nådd for lenge siden.
I FKT-forskriften står det:
§ 5.Tiltak med direkte tapsreduserende effekt bufe
Foretak med bufe kan søke om midler til tiltak som har en direkte tapsreduserende effekt, eller der slik effekt kan oppnås ved kombinasjon av tiltak. For tiltak hvor nasjonale standarder er utarbeidet, skal standarden følges om ikke annet er bestemt i vedtak om tilskudd.
Som tapsreduserende tiltak regnes:
|
1. |
tiltak
som fysisk skiller rovdyr og bufe |
|
a. |
tidlig
nedsanking av bufe |
|
b. |
forsinket
slipp på utmarksbeite |
|
c. |
flytting
av bufe til mindre rovviltutsatte beiteområder |
|
d. |
hjemmebeite |
|
e. |
beredskapsareal |
|
f. |
rovdyravvisende
gjerder |
|
g. |
bruk
av vokterhund på inngjerdet beite. |
|
2. |
utvidet
tilsynsaktivitet i kombinasjon med følgende tiltak rettet mot produksjon av
bufe |
|
a. |
bruk
av vokterhund |
|
b. |
planlagt
utvidet tilsyn som en nødvendig del av tiltak nevnt i § 5 nr. 1. |
|
3. |
Kortvarig
ekstraordinært tilsyn ved akutte rovdyrskader som utføres kveld, natt og
morgen og i kombinasjon med bruk av andre tiltak. |
Sauene skal snart inn i fjøs, på slaktebil, inn på skrekkens hus og deretter i fårikålgryta. Hvorfor nevner da ikke Simonsen FKT-forskriften og tidligere innsanking? Hva dette fører til av ekstrakostnader, er det mulig å søke om, ellers hadde ikke muligheten til å søke om tilskudd ligget offentlig hos Statsforvalteren.
Vi bygger ned natur i eininga i Norge. Vindkraft, batterifabrikker og nå, takket være idiotbruk av AI, datasentere som jafser i seg natur, vann og strøm fordi folk vil sitte og leke seg med morsomme bilder og videoer. Vi mister mer og mer for hver dag. Så hvorfor er det alltid smertegrensa til naturen som skal tøyes til det en dag brister? Menneskene er jo en smart rase, så da må det være opp til oss å finne andre løsninger enn å drepe enda mer natur. Tro det eller ei, men rovdyrvernere bryr seg om alle dyr – også sau, og ønsker at de skal komme seg trygt hjem nå.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-12-12-3074
https://rovdata.no/Brunbj%C3%B8rn/Bestandsstatus.aspx
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97
https://www.statsforvalteren.no/nordland/miljo-og-klima/rovvilt/tapsforebyggende-tiltak-mot-rovviltskader-og-konfliktdempende-tiltak8/