Statsforvalteren i Innlandet i blodrus/En dramatisk og svært rovdyrfiendtlig ukultur hos statsforvalteren

Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (ARV)

Det er gjerne ulven som urettmessig blir beskyldt for å komme i blodrus når den foretar overskuddsdreping i en saueflokk. Nå har dessverre statsforvalteren i Innlandet tatt helt av de siste ukene. Vi har den sjette forebyggende tillatelsen til skadefelling av ulv på kort tid, og den fjerde fellingstillatelsen på bjørn, i løpet av noen få uker, i region 3 og 5, som statsforvalteren i Innlandet er ansvarlig for.

Vedtakene er stort sett begrunnet med stort skadepotensial. Det foreligger ikke alltid noen skadesituasjon. Her skal det drepes truede dyr forebyggende. Dette er som kjent i strid med lovverk og internasjonale forpliktelser knyttet til fredet, truet rovvilt. Det bildet som har tegnet seg, særlig de siste ukene, viser en dramatisk og svært rovdyrfiendtlig ukultur hos statsforvalteren på Innlandet.

I tillegg til den forebyggende drapstrenden hos statsforvalteren ser en utvidelse av fellingstidsrom og at avgrensningen av fellingsområdet er svært så omfattende. Fellingsområdet skal avgrenses til reelt skadested og nærmeste omegn. Det lar seg for det første vanskelig gjøre der hvor det ikke foreligger noen skade, og for det andre er områdene som defineres som fellingsområde så stort at det snart dekker halve Østlandet.

Det var fortsatt noen dyr igjen på lisensjaktkvoten på ulv utenfor sonen, som hadde varighet til 31.05, slik at en kunne forventet at statsforvalteren i det minste kunne henvist jegerne til å benytte denne. Da er det imidlertid noen begrensninger knyttet til virkemiddelbruk under jakt og jegeren får ikke lønn av våre skattepenger. Under skadefelling, derimot, dispenseres det fra flere etiske forbud og en tar i bruk alt fra posteringer i bil til løs på drevet, halsende hunder. Dette kan forstyrre dyrelivet i skogen, særlig nå under yngletiden. Men fordelen for jegerne ved skadefelling er at de får 1910 kroner dagen hver pluss utgiftsdekning for å drive med sin favoritthobby; å drepe kritisk truede dyr. Dette koster AS Norge hundretusenvis av kroner pr felling. Og det utrydder rovdyra våre.

Statsforvalteren har ansvar for å ivareta den todelte målsettingen, ikke utelukkende hensynet til beitenæringene, jegere og skogeiere, slik det er nå. De har ansvar for å følge lover og internasjonale avtaler som skal ivareta truede arter. De har ansvar for at strengt definerte unntaksvilkår er oppfylt før de, som siste utvei, skal åpne for unntaksvis avlivning av fredet, truede rovdyr.

De gir nå tillatelse til å avlive ulv og bjørn, nærmest på automatikk, uten at noen av disse hensynene blir ivaretatt, uten forutgående skadesituasjon og uten kjent skadevolder, så i prinsippet kan hvilken som helst vilkårlig ulv eller bjørn drepes.

Dette skjer i en situasjon hvor de vet at ulvebestanden er preget av innavl, de vet det bedrives ulovlig jakt på ulv, et ‘svinn’ som sammenholdt med alle de ‘lovlige’ fellingene fører til utryddelse av en kritisk truet art. På svensk side er skogene langs grensa nærmest tømt for ulv. Ulvebestanden er redusert med 25-30 % siden 2021, ifølge Rovdata. Dette skyldes kun jakt; ulovlig som lovlig. Bestandssituasjonen for ulv er rett og slett prekær.

Ulvenes genetikk er ikke sjekket ut før det gis tillatelse til å drepe dem. Genetisk viktige ulver skal ivaretas og vårt ekstremt lave bestandsmål på 4,5 kull i året forutsetter en genetisk viktig innvandrer minst hvert femte år. Det har ikke Norge klart; vi har tatt vare på én av de 21 som har kommet inn til Norge siden 1995. Resten er skutt. Dette forbeholdet tar heller ikke statsforvalteren i Innlandet. Skyt først og spør etterpå.

Bjørnene desimeres også på svensk side nå og dette går hardt utover bestanden i Norge i tillegg til våre egne avlivninger. Binner med unger og deres unger skal unntas fra felling. Likevel ble ei binne drept etter å ha spist på et elgekadaver. Er ikke det lov heller? Hadde hun unger som nå dør av sult?

Vilkåret om at fellingen skal rettes mot bestemt skadegjørende individ er jo heller ikke oppfylt. Her skytes det nærmest i blinde. I blodrus.

Andre ikke-dødelige tiltak skal være prøvd først. Her er det visst bare å drepe i vei, med en gang. Hvorfor vedtar statsforvalteren avlivninger på tvers av sin fagbakgrunn, kunnskap og forskning?

Hensynet til beitenæringen kan ikke og skal ikke være det eneste hensynet. Statsforvalteren og øvrige rovviltmyndigheter har også et ansvar for å ivareta de fredete, truede rovdyra våre. Er det så lurt å sette ut tusenvis av hjelpeløse sauer i utmarka uten tilsyn rett ved rovviltprioriterte områder? Bør det snart stilles noen krav til tamfeeierne med hensyn til områdebruk, antall sauer, tilsyn osv?

ARV krever en umiddelbar stans av bruk av et mulig skadepotensial som eneste beveggrunn for skadefelling. Dette er faunakriminalitet i statlig regi. Forvaltningen må og skal være forankret i kunnskap, lovverk og respekt for dyras egenverdi.

Publisert i Hamar Arbeiderblad, 06.06.2025