Skada måker føler visst ikke smerte…?

Av Berit Helberg

Drit nå i de jævla måkene. Media i hele landet har i flere år lært oss at de er til for å bli hata. Selv om det er menneskeskapt at de måkejævlene har flomma inn over bygd og by og land og der vi har tatt oss til rette. Vi stramma jo enda mer inn ute i havgapene ved å ikke servere dem fiskeslo, for å gjøre det enda jævligere for måkene – uansett om de var rødlista eller ikke. Vi dreit i at disse fuglene levde av den fisken vi ville ha, og vi dreit enda mer i at sloen fra den fisken vi stjal fra måkene ville ha næra disse fuglene. Og da måkene kom til byene og dreit på lyktestolpene før de stjal churritosen og pølsa vår, hata vi dem enda mer i vår uvitenhet. Og ved å misforstå ironien og satiren i Odd Børretsens sang, ble det plutselig grundig legitimt å «hate måker.» Herregud så dumme vi er – og så onde.

Uansett hvilken art det handler om i naturen, så trenger de å spise. Selv når mennesker fortrenger dem, fordi vi blir stadig flere som det viruset vi er. De fortrengte artene, de søker etter mat. De har ikke finn.no å lete på, eller et eneste bankkort eller kredittkort å fiske fram for å handle på Extra eller Rema1000. Ikke kan de dra på harryhandel over svenskegrensa, heller. De må være der de er, og overleve som best de kan. For vinger handler ikke om å dra dit de kan, så lenge instinktet handler om å overleve der de er. Det er sånn naturen lever – å gjøre det beste utav det stedet de er prisgitt, for de har ingen stillingsannonser å søke på.

Vet du hva det vil si å overleve? Tydeligvis ikke, hvis du er jeger og syns det er greit at levende vesener som er prisgitt menneskelig hjertevarme møter det motsatte og blir gående nyfødt og uskyldig, og skadet og kvestet i det miljøet du kom til verden, uvitende den ondskapen som enkelte har lært av norsk media. For det er ikke engang en overdrivelse: Norsk media har grundig instruert nordmenn  at måker er berettiget å hate. Og med medias godkjennelse kan man gjøre som man vil med disse levende skapningene – de som føler smerte og frykt, og liksom skal være beskyttet av det norske lovverket.

Vi har sett det i alt for mange artikler i år – en økende tendens hvert eneste år, hvor folk tror det er helt greit å smertefullt knekke vinger på uskyldige måker, trampe på dem og drepe uskyldige, levende vesener, slå dem med det de måtte ha for hånden… og nå går også Søra ut og sier at måker og måkeunger som er skadet (ofte av mennesker) ikke er berettiget hjelp fra de som sitter med muligheten til å rykke ut og hjelpe så fort som humant er.

 NJFF - er det mulig? Dere forsøker å instruere det norske folk om at jakt er nødvendig for forvaltning (det vet vi at det ikke er), og at det er humant å drepe ville dyr (det er det ikke)… Dette er jo et regelrett lovbrudd mot norsk lov, ifølge loven om dyrevelferd: «§ 3.Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97

Den loven er en vits. Men det er en vits som ingen med hjerte og sjel kan le av. For media har bedrevet denne opplæringen i flere år, sannsynligvis uvitende, men like fullt skyldige: Leserklikk. Jeg snakker ikke om «Søra» og Orkanger. For jeg satt og ventet på avtale på rådhuset, og så måkeunger tusle rundt utenfor bygget, og jeg følte takknemlighet for at de fikk gå i fred. Nyklekka unger kroa seg oppå taket på samme bygg, foreldrene satt og passa på uten å utsette forbipasserende for skinnangrep, de fikk være i fred i år, og jeg følte takknemlighet for at folk lot familiene være i fred… og så leser jeg artikkelen i Søra om at skadde måker ikke lenger er berettiget den behandlingen som alle skadde dyr, eller dyr i nød har krav på.

Orkland… Orkland kommune… Ordfører Hanne Nyhus med alle som har «noe å si» i saker som er viktige for oss som har stemmerett… Ærlig talt: Har dere et skjema dere krysser ut de artene som ikke har betydning?

Jeg krympet meg i sjela da jeg leste artikkelen! Sitat: «I realiteten er det jegerne som betaler lønna til fallviltgruppa …» og om jeg mislikte jegere fra før, så ble dette kroken på døra for min del! Og om jeg foraktet kommunerådet grundig nok fra før på grunn av Ustmarka, så ble bunnivået nå utvidet. Jeg har personlig forsøkt å få hjelp fra smådyrveterinærer her i dala, og måtte forlenge lidelsene til den det gjaldt fordi jeg måtte ty til stordyrveterinær som faktisk hadde anledning til å komme til skadestedet… Tygg litt på den, kommunerådet!

Hvis kommunen ikke har råd til å følge loven om dyrevelferd når NJFF ikke syns disse «uverdige livene» ikke er verd å hjelpe, da er ikke kommunestyret verd en bøtte gjødsel fra naboen min engang (og naboene mine har mye av den sorten tilgjengelig) … ALLE dyr har egenverdi, samme hva kommunestyret eller jegerne i Orkland eller NJFF har av tanker om den saken. Og med dyr menes også alt med fjær, og de som lever over vann og under… alt som puster og lever og ikke er av menneskearten og de som deler denne nå gudsforlatte planeten under vår ondsinna nåde. Og som lider under det alt for store hjertet hos oss som ikke makter å avslutte lidelser hos disse selv. Hvis det skal bli slik at Orkland Kommune øker måkehatet ved å minimalisere den humane hjelpen disse stakkarne har krav på etter at vi tvang dem til å finne mat og bosted andre steder enn ved kysten, og ikke får den beskyttelsen den latterlige loven forsøker å gi dem, da skammer jeg meg over min egen kommune. Det er så jeg gleder meg til å stemme blankt i år. For vi vet alle at måker ikke har store verdien i Norge, godt hjulpet av media, og at de ikke blir behandlet godt – selv av enkelte kommuner i landet vårt.

Om NJFF har en viss pott i budsjettet som omhandler å være human, bør det pinadø fylles på fra kommunen når den «humane potten» er tom hos de som liker å drepe dyr i skogen for egen lyst. Det er da det minste jegerstanden kan stille opp med, i sin inhumane hobby. Ingen levende vesener fortjener å lide i noen kommuner, selv om de bare har fjær og vinger, og ikke pels og fire føtter, eller bust og klover på vei til slakteren i denne kommunen. Jo mindre vi bryr oss om våre medskapninger, jo mer mister vi av oss selv.

(Besvarer denne, bak mur: