Senterungdommen er på repeat, Linnea Mølslet

Av Berit Helberg, svar på dette: https://www.tronderdebatt.no/det-er-tydelig-at-dagens-politikk-ikke-fungerer-godt-nok/o/5-122-116572

Hvert år dukker det opp innlegg fra medlemmer i senterungdommen, hvor de tror de kommer med nye momenter innen rovdyrdebatten. Det hadde vært langt mer interessant om de bragte nye momenter på bordet, istedenfor å unnlate å lese tidligere argumenter og dermed gå på repeat.

Jeg er ofte enig i det de skriver. Som i innlegget til Linnea Mølslet. Dagens politikk fungerer ikke godt nok i rovdyrforvaltningen. Det vil aldri fungere godt nok for oss som vil bevare natur og ivareta de forpliktelsene vi har – både skrevne i Bernkonvensjonen og uskrevne i en moralsk og etisk sjel – så lenge «bestandsmål» er maksmålet godkjent, og ikke det minimum som trengs for artens overlevelse mens bestandene holdes nede på et skrikende minimum.

Det er ikke lurt å trekke fram argumentet om å bruke naturen slik den alltid har blitt brukt. Mølslet vil altså tilbake til tiden da sau ble gjetet i skogen, og ikke uansvarlig sluppet løs på beite i en natur dyret ikke behersker. Svinntallet er beviset for dette, da det år etter år etter år forsvinner sauer i utmarka i store mengder, og det ikke har med rovdyr å gjøre. Hvis Mølslet virkelig brydde seg om sauene og dyrevelferd, hadde hun tatt tak i det store svinnet. De 90 % av ca 100 000 sau og lam som omkommer fordi de ikke er avlet for utegang i naturen. Sykdom, skader, ryggvelt, fastsitting, alt dokumentert. Utmarksbeite er en nymotens greie om man sammenligner med de årene sau ble gjetet, før rundt 1845 da staten i sin grådighet forsøkte å utrydde rovdyr i norsk natur. Vi har kommet lenger i både naturforståelse og vitenskap i dag, og vet godt at rovdyr er nødvendige i naturen. I alle fall vet man dette om man fulgte med i naturfag på skolen. Skal naturen brukes slik den alltid har blitt brukt, må man gå ut ifra flere titusen år med gjeting, kontra et par hundre år med frislipp. «Alltid» er nemlig veldig lang tid.

Svinn i utmarka betaler seg ikke like bra som sau tatt av rovdyr. Jeg har ikke sjekka alle statsforvalteres tilbud i fjor, men ett år ga Innlandet faktisk summen av 19 sauer som erstatning for en om den var tatt av rovdyr. Det ligger penger i slikt, og da er det ikke rart at man forsøker å få svinnet for rovdyr til å bli større enn det faktisk er.

Mølslet mener at hensynet til beitenæringa skal veie tyngst, men hvorfor skal det veie tyngst for den delen som ikke tilfører noe til matproduksjon og beredskap i Norge, annet enn tradisjonskjøtt to-tre ganger i året for en generasjon som er i ferd med å dø ut? Sau i dag berger ikke sultne nordmenn. I så fall er det veldig rart at svenskene fremdeles lever uten å dø av sult, som har langt færre sauer enn Norge, intet utmarksbeite og flere rovdyr. Selv etter massive kampanjer i forsøk på å få folk til å se sauekjøtt med andre øyne og forsøkte andre løsninger enn pinnekjøtt og smalahove, øker ikke salget, og vi ser som oftest ladninger av sau og lam ligge i billighylla på butikkene. Til slutt må kjøttet selges til dumpingpriser i arabiske land. Dette er lett å sjekke. Bare å søke på «sau Oman dumping» så finner man litt av hvert. Når matkrise ble nevnt etter at krigen i Ukraina startet, var det korn som var i fokus. Kjøtt i noen form ble overhode ikke nevnt.

Skadefellingstillatelser blir alt for slepphendt delt ut, mens klager på disse ikke behandles før lenge etter at dyret er drept. Ofte av lokale helter som får sitt dyrebare trofé. Statens syn på rovdyr har ført til et usyn og en ukultur blant jegere, og resultatet ser vi nå i rettssystemet hvor tjuvjakt er avslørt og ti troféjegere sitter på tiltalebenken. Den organiserte tjuvjakten er større enn vi liker å tenke på, og vanskelig å få bukt med. Men så lenge gutta på skauen dreper ulv ulovlig, er kanskje ikke det så viktig for senterungdommen?

Midt i all glemsel om Bernkonvensjonen som påpeker å forplikte til å beskytte dyr i sine leveområder, glemmes også en annen viktig ting: Natursorg. For naturen sliter i dag, på grunn av oss. Forurensning, flatehogst i hekke- og yngletid, utbygging av datasenter og batterifabrikker som igjen fortrenger og fjerner natur for godt. Midt i dette glemmes også vi som finner styrke i å gå i naturen. Oppleve den. Reise til natur om vi bor urbant, og kjenne naturopplevelser på blå resept – også rovdyr. Som slipper å belaste samfunnet med sykemeldinger fordi naturen er den beste psykolog. Det finnes de som føler å bo med rovdyr rundt seg som berikelse, men blir truet til å tie om det. Vi skal heller ikke glemme de som har forsøkt å starte opp en virksomhet innen fototurisme, og blitt regelrett pepret med motstand og hat, og har vært nødt til å gi opp en innbringende bedrift som også ville gitt skattepenger i statskassa.

Skal du styre rovdyrforvaltning med sunn fornuft, Linnea Mølslet, må du gå bort ifra ganske mange av dine argumenter. Prioriteringen ligger i å ta vare på naturen og dyrene, og kutte ut det usunne dyreplageriet som utmarksbeite faktisk er for alt for mange dyr.