Politiske partier i fritt fall lar ulv være fritt vilt!

Av Ida Skjerden, styremedlem i Aktivt Rovdyrvern, ARV

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har vedtatt at inntil 2 finskrussiske, genetisk viktige ulver kan drepes i Pasvik. Finskrussiske ulver med verdifulle gener skal imidlertid ha ekstra vern for å styrke vår bestand.

Norges storting har fastsatt et politisk fundert bestandsmål for ulv som sier at vi skal ha 4-6 familier i Norge, hvorav minst 3 helnorske ulvefamilier. Dette rovviltforliket ble fastsatt som et minstemål, men praktiseres nå som et maksimumsmål. Ingen andre land i verden har denne praksisen. Andre land setter en minstestandard for sine truede arter og jobber for å øke bestandene.

Vårt pinlige og pinefullt lave bestandsmål forutsetter imidlertid at det kommer inn minst én genetisk viktig immigrant minst hvert 5. år, som tilfører vår innavlede bestand nye friske gener. Disse kommer fra finskrussisk område og inn i Norge over grensen.

Norge har bare greid å ta vare på én nålevende, genetisk viktig immigrant; Settenhannen. Alle de andre er blitt drept. Settenhannen ble flyttet inn i ulvesonen ved klimaminister Sveinung Rotevatn og under mye ståhei i 2020 og 2021. Settenhannen har etablert seg der og fått avkom, men ingen av hans avkom har fått valper, slik at hans gener ikke er blitt spredt i bestanden, dessverre. Det vesentlige premisset for den lave bestanden er derfor ikke oppfylt.

Ulv står på IUCNs rødliste som kritisk truet i Norge. Siden ulv ble totalfredet i 1973 har Norge likevel drept 290 ulver hvorav 21 av dem var genetisk viktige ulver. Den siste var datter av Settenhannen, hun ble skutt under troféjakta på ulv i Fjornshøyden i januar 2024. Aktivt Rovdyrvern og andre vernerforeninger advarte mot dette, likevel valgte Statsforvalteren å ta risikoen, og dessverre skjedde det vi fryktet; en genetisk viktig ulv ble skutt uten at dette har fått noe etterspill overhodet.

Ulf, V1157, ble også flyttet fra Nord-Østerdalen, som maste seg til ikke å være i sonen enda dette er foretrukne leveområder for ulv. Ulf valgte å vandre tilbake til Sverige. Naturvårdsverket i Sverige ga ut informasjon offentlig om hvor han befant seg i samtid og vips, så forsvant han og er ikke blitt registrert siden 21. september. Dette har heller ikke fått noen etterspill.

En skulle tro at Norge satte alt inn på å bevare de genetisk viktige ulvene, for å kunne holde bestanden nede på det ufaglig lave nivået politikerne ønsker? Ellers må de vel øke antallet for å kompensere? Men nei da, når det nå dukker opp genetisk viktige ulver i nordområdene, sier avdelingsdirektør i Klima- og miljødepartementet at de ikke har rutiner for å flytte ulvene sørover og dessuten kan de ha rabies (?!) og statsforvalteren gir fellingstillatelse og utvidelser av denne. Dette argumentet fra KLD er like hult som Naturmangfoldloven er i ferd med å bli. Ulv er en migrerende art og det er tvilsomt at det skal være noe større risiko for rabies for ulver i nord enn for ulver i sør. En kan heller ikke stenge grensene for migrerende arter, det er nedfelt i Bonnkonvensjonen for vern av migrerende arter, som Norge har ratifisert. Dette faller på sine egen urimelighet og høres ut som nok et mytisk fundert halmstrå som forvaltningen klamrer seg til for å få drept flest mulig kritisk truede rovdyr på sin vakt.

Norge går motsatt vei av andre land. Norge er et bakvendtland og rygger inn i framtida, vel vitende om naturkrisen og ville arter i sterk tilbakegang. Det står i Naturmangfoldloven at viltlevende arter (herunder ulv) skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Utskytingen av truede rovviltarter er derfor lovstridig og kun politisk. Fram til 2017 var det kun skademotivert jakt, nå er det fritt fram. Det handler om å vinne velgere i utkantstrøk for et senterparti og et arbeiderparti i fritt fall. Men det er ikke dermed greit at våre truede arter blir fritt vilt for å sanke inn og holde på velgere som nå er på søk i utmarka etter nye partier å stemme på til høsten. Det er ikke greit at staten ofrer rovdyra for å bygge ned natur med vindturbiner og at reineierne mottar sølvpenger som plaster på beiteskadene sine.

Det er ikke bare ikke greit, det er faktisk helt forkastelig og uforsvarlig. Det store utland begynner å bli oppmerksomme på Norges vanvittige rovviltforvaltning. Bernkonvensjonen har åpnet sak mot Norge fordi vi utrydder ulvene våre. Dette er statlig miljøkriminalitet og bør gi en flau smak i munnen til sentrale politikere, med bismak av valgflesk, rein- og fårefett. Norge er også blitt kritisert av Bern for at vi har avgrenset en ussel liten sone til ulvene, og at ulver på toppen av det hele, siden 2017, ikke har fått lov til å leve i fred der heller. Det er ikke slik at ‘det ikke skal være ulv’ utenfor denne sonen. Dette er en villet misforståelse, men blir ikke sannere fordi om den gjentas til det kjedsommelige.

Ulv og andre truede rovviltarter er blitt fritt vilt under denne regjeringen. De kan skytes forebyggende, i hevn, for sikkerhets skyld og for moro skyld. Men ikke for det norske folks skyld, vi vil jo ha ulv og andre rovdyr i vår natur. Norges mest naturfiendtlige regjering noensinne er desperate etter å tekkes grunnfjellet sitt. Det neste er vel at de utsteder skuddpremie på sterkt til kritisk truede rovdyr, slik at de blir med dem ned i dragsuget. Ingenting forundrer lenger når kortsiktig maktbegjær styrer de politiske vedtakene. Men det er vår natur og livskvalitet de ødelegger, våre og alles og ingens rovdyr de utrydder.

Publisert i Fauna, 25.12.2024