Naturødeleggende «tradisjon»
Av Berit Helberg
«Vi har alltid jaktet», er et av jegernes argument når noen kritiserer dem for å drepe unyttig i naturen, eller kritiserer dem for å slipe vekk empatien som barn naturlig er født med.
Vi har alltid sanket mat. Sanket. I begynnelsen sanket vi mens vi vandret. Jakt var en del av det, når man først skal gjøre som jegerne ofte gjør i argumentet: Går tilbake til steinalderen.
Steinalderen hadde ikke 5,6 millioner mennesker i området som i dag kalles Norge. Det var ikke engang så mange på hele planeten, men det var langt flere dyr i skog og mark og jungel og savanner og hav og i lufta enn det er i dag. Forholdene var helt annerledes enn i 2025 hvor norsk institutt for bioforskning burde skremme vettet av menneskeheten når de sier at det kun er 4 % viltliv i skogen. Det handler om biomasse. Til sammenligning utgjør menneskene 36 % av biomassen, og resten opp til 100 % står faktisk i fjøs og binge – i så store flokker at de i dag utgjør en alvorlig trussel mot klima og miljø. For naturen har aldri ment at det skulle være så digre flokker med gressetere, mens menneskene som «jaktet» fjernet konkurrentene så de fikk hjorteviltet for seg selv. Kan du tenke deg hvor ufattelig mye vi har utryddet mens vi vokste oss så store og dominerende som art i antall?
Jeg nevner ofte dette med 4 % biomasse viltliv når jeg skriver om natur. Biomasse er den totale massen av levende eller nylig levende organismer i et område. Planeten er dette området, og lille Norge er faktisk en del av dette systemet, lik det eller ei. Jo mer vi tillater jakt, jo mindre blir de 4 %...
«Vi har alltid jaktet…» En utslitt frase som blir dummere og dummere, jo oftere jeg leser den. Det er mye vi alltid har gjort. I forskjellige tider gjennom årtusenene. Noe la vi heldigvis til side, men noen ting tviholdes på som tradisjon, fordi et bitte lite fåtall får tviholde på viljen sin.
At ekornjakt er lovlig, beviser jo hvorfor. Jakt er å drepe dyr. Jegerne kan bortforklare og omskrive så mye de gidder: Sender du ei kule gjennom en vital del på et dyr og sørger for at liv opphører å fungere, da har du faktisk drept det dyret. Ordet «drept» er ikke forbeholdt hva mennesker gjør mot hverandre. Det handler om å ta liv. Det er å drepe. Selv AI er enig når man googler å drepe: «Direkte handling: Å ta livet av en person eller et dyr, for eksempel ved en voldelig handling…» Det utføres under jakta, det utføres til og med på slaktehusene.
Å lære barn å utføre voldelige handlinger mot dyr, er utilgivelig i en tid da vi trenger mer barmhjertighet og empati i verden, ikke mindre. «Vi har alltid jaktet»… «Siden steinalderen…» Vi har alltid sanket mat. Vi var ikke jegere, vi var sankere. Fysikken vår har ikke forandret seg stort siden steinalderen, selv om innstillingen til naturen har det. Vi har fremdeles ikke tannsettet til et rovdyr, heller ikke tarmsystemet. Men vi har hjernen som er stor nok til å ødelegge naturen som faktisk ikke er der for oss. Det har den aldri vært, selv om vi tvinger den inn i vårt grådige, egoistiske mønster.
«Det handler om naturopplevelsen» duger heller ikke lenger. Ekornjakten beviser det. Å drepe ekorn er ikke matauk. Det er blinkskyting på andres naturopplevelser.
Vi er 5,6 millioner nordmenn nå. Minst halvparten er voksne mennesker. Tenk om 2,5 millioner mennesker skulle ta opp denne «tradisjonen» som hobby, og renne rundt i norske skoger og drepe dyr fordi vi «alltid har jaktet»? Heldigvis er fåtallet i Norge uinteresserte i å drepe naturopplevelser. Da er det også på tide at vi blir hørt av politikerne, og ikke bare den lille skaren som liker å drepe dyr og oppleve den morbide spenningen ved å utføre dette i naturen.
Om vi «alltid har gjort det», er det visse «tradisjoner» vi meget godt kan legge fra oss, før vi utrydder flere arter på grunn av «tradisjon» og enkeltes trang til levende blinkskyting. Hvis folk flest visste hvor lang den lista er, over hva som er lov å drepe, ville de blitt sjokkerte. Forhåpentligvis ville mailboksen til politikerne gått varme av protester… Jakt er ikke en tradisjon vi trenger lenger, for å føle et fellesskap. Det er en ukultur som bør ses ned på av alle som elsker natur og levende naturopplevelser.
Vi lever tross alt ikke i steinalderen lenger, selv om enkelte tviholder på den floskelen der de løper rundt med nymotens våpen, geværer, droner, viltkameraer og utstyr som ikke gjør det til annet enn en urettferdig handling hvor motstanderen aldri har en sjanse… Vi lever i en tid der vi må gjøre vårt ytterste for å bevare natur og klima, ikke la andre få ture fram som de vil og drepe enda mer.
Signer Noah - for dyrs rettigheter, mot ekornjakt. https://www.dyrsrettigheter.no/ville-dyr/underskriftskampanje-mot-ekornjakt/