Krigen mot ulven

Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (ARV)

Hørt fra barnemunn: Hvorfor skyter de ulver når vi har så få?
Godt spørsmål som er vanskelig å svare på.
- Kanskje fordi vi har en distriktspolitikk som fremmer desentralisert bosettingsmønster og politikerne tror de kommer grisgrendte velgere i møte når de serverer kritisk truet ulv eller sterkt truet bjørn på et fat? Nå vil de fleste nordmenn at vi skal ha rovdyr, også de som bor på landet, så det kan vel ikke være derfor.
-For å tekkes de få, de med caps lock på? Ja, mulig.
-For å please jegerlobbyen som vil jakte elg med løshund og som ikke vil at ulven skal ta hunden deres eller spise elgen deres? Sannsynlig. Det er mye penger i jakt. Jakt omsetter for 180 milliarder euro årlig i Europa. Big business.
-For å tilfredsstille saueeierne, som har for mange dyr med for lite tilsyn på frigang ute i marka? Nei, rovdyra kan kanskje svare for ca 10 % av alle tamdyr som dør på beite, så det også virker oppkonstruert.
-Fordi noen få mennesker er redde for de ytterst få ulvene og bjørnene vi har ute i naturen? Nei. Frykten er ubegrunnet. Det er ikke en fullgod forklaring. Likevel brukes dette som argument.
Ingen svar er gode nok. Ingen forklaring forsvarer Norges forkvaklede rovdyrpolitikk.

Rovviltnemndene har bestemt at 27 ulver kan skytes i vinter. Nå er det registrert 33 levende ulver i Norge. Det er forhåpentligvis noen flere, men bestanden er presset ned til et punkt hvor det er høy risiko for at den dør ut i Norge. Den holdes faktisk nede på kritisk truet nivå med vilje.

Bernkonvensjonens stående komité har åpnet sak mot Norge fordi Norge bryter Bernkonvensjonen, en avtale om å beskytte truede arter fra utryddelse. Vi blir kritisert for at vi jakter på en kritisk truet art, at vi opererer med små, avgrensede soner for rovdyr, og at vi ikke satser mer på forebyggende tiltak og holdningsarbeid for fredelig sameksistens, men heller tyr til dødelige tiltak. Det skal mye til for at Bern åpner sak mot et land. Vi burde skamme oss.

I stedet for å endre på politikken, leter myndighetene etter smutthull for å komme unna med sin rovdyrfiendtlige politikk. Et slikt smutthull forsøkes nå ved at regjeringen vil se på om det går an å sette urfolksrettigheter over truede arters rettigheter. Ved å ofre rovdyra kan myndighetene skaffe seg frikort til å bygge ned nordområdene med vindturbiner og elektrifisere sokkel og litt av hvert av naturrasering de har lyst til. Litt av en plan, litt av en hestehandel.

Da Senterpartiet herjet i regjeringskorridorene fikk de nærmest fritt spillerom av Arbeiderpartiet som gladelig ofret truede arter for viktigere saker for dem, noe som halverte vår allerede sterkt innavlede og kritisk truede ulvebestand i løpet av et par år. Senterpartiet fikk virkelig gjort stor skade med ‘naturen som ramme rundt all politikk’.

Samtidig med at skadefellingsvedtak har sittet stadig løsere hos Statsforvalteren og Rovviltnemndenes kvoter for felling er blitt særdeles romslige, har den ulovlige jakta pågått for fullt, en syssel som dessverre bare blir styrket av lovlig jakt. Det viser forskning og dette bekreftes av erfaring fra norske forhold. Ulovlig jakt svarer for 50% av ulvedødeligheten i Norge. De øvrige 50% skyldes lovlig jakt. Lite naturlig død hos norsk ulv, med andre ord.

Man kan til en viss grad forstå at fattige bønder i afrikanske land ser rovdyra som en trussel og at krypskyting kan være en måte å tjene til livets opphold på der, men i Norge? Med våre oversubsidierte bønder? I afrikanske land er det satt i gang gode prosjekter for at det skal lønne seg for bøndene og landsbyene å ta vare på rovdyra og det føres en hard justis mot krypskytterne. Men i Norge? En rekke bønder vil ikke engang ta imot midler til forebyggende tiltak og bygdedyrets knugende taushetskultur bidrar til at tjuvjegerne herjer og driver sin blodtørstige jakt i ro og mak og med ufortrøden styrke. Nå har Økokrim nok en gang tatt et røsketak i dette, vi kan bare håpe at de ruller opp hele den avskyelige ukulturen i bygdenorge. Dette er vesentlig for å bekjempe krypskyting og negative holdninger til ulv og andre rovdyr.

Nå er situasjonen blitt så dramatisk for ulv i Norge at selv Rovviltnemndene, som i hovedsak består av bukker til havresekken; tamfeeiere og andre med pengeinteresser i å utrydde rovdyr, har bestemt at det ikke kan jaktes inni ulvesonen til vinteren. Vel og bra, men egentlig ganske skremmende, at selv Rovviltnemndene, som pleier å hoppe bukk over sitt ansvar for å ivareta truede rovdyr, viser et visst magemål. Nå står det virkelig dårlig til for ulvebestanden. Ulv er altfor hardt beskattet i alle år, med en innavlsproblematikk forårsaket nettopp av all avskytingen. Enkelte røster fra Senterpartiet har foreslått at de like godt kan skyte resten av ulvene også, det er ikke noe å spare på, de dårlige genene. Og hvem sin skyld er det at ulven er i så dårlig skikk? Skal de samme som har ødelagt bestanden bli ytterligere premiert med enda mer troféjakt til utryddelsen er et faktum?

ARV tenker at drastiske tiltak må til for å redde den sørskandinaviske ulvebestanden fra utryddelse. Vi må tenke i samme baner som med fjellreven. Myndighetene må slutte å benytte seg av rovviltjegere som bedriver troféjakt i statlig regi store deler av året, og så bedriver ulovlig jakt på si’. Dette innebærer en legitimering av alvorlig miljøkriminalitet. Norge må gjeninnføre genetisk verdifulle ulver, stoppe all jakt til bestanden har kommet opp på gunstig bevaringsstatus, og straffe krypskytterne så det ikke frister å snikutrydde ulv. Slik kan myndighetene kompensere for sin egen mangeårige avskyting, og imøtekomme Bernkonvensjonen, som vi tross alt har sluttet oss til.

Bestanden må styrkes, ikke svekkes ytterligere. ARV har for øvrig flere ganger rettet spørsmål til klimaministeren om kompenserende tiltak når Sverige desimerer sin ulvebestand. Når de går ned til 170 må jo Norge opp til 170 individer, siden de to landene har en overenskomst om at de skal ha minst 340 ulver til sammen. Enkel matematikk. ‘Vi avventer til det blir en realitet’, har vært svaret hver gang. Det er en realitet nå. Hva nå, klimaminister? Vi venter spent på svaret selv om det er åpenbart for oss hvilke tiltak som må til for å styrke ulv til levedyktig bestand. Men er det like åpenbart for klimaministeren? ‘Vent og se’ er ingen farbar vei. Gresset gror, mens dyra dør.

Rovviltnemndene er ikke helt enige med naturvernere, for å si det mildt. De har i liten grad tatt høyde for den ulovlige jakten når de med en fuktig finger i været foreslår å skyte til sammen 27 ulver fra 01.12. De kaster ut et tall for å please pågående rovviltjegere som vil ut og jakte trofeer. Hver rovviltnemnd bestemmer et tall som ikke kalibreres med de andre nemndene. Det samlede tallet er slik urealistisk høyt og gir et feilaktig bilde av hvor mange ulver en i det hele tatt kan regne med å få skutt, puttet i skapet som pels, stappet i fryseren eller stoppet ut som stuas blikkfang.

De få ulvene som lykkes med å vandre inn fra Sverige kan være genetisk verdifulle og skal ha særlig vern. Ulv skal kunne forekomme i levedyktige bestand i sine naturlige leveområder. Ynglinger utenfor ulvesonen skal medregnes, det er absolutt ikke slik at det ikke skal være ulv utenfor ulvesonen. Det er en villet feiltolkning. Selv sonene er i seg selv brudd på Bernkonvensjonen. Bestandsmålene og rovviltforliket innebærer brudd. Bern har også pekt på Norges manglende satsning på forebyggende tiltak med fokus på fredelig sameksistens.

Rovviltnemndene har ikke tatt hensyn til Berns kritikk, de har ikke sett på hvilke konsekvenser ulvejakt til vinteren vil ha på den nesten utryddete bestanden, de har ikke avklart tiltak for å hindre at genetisk verdifulle ulver blir skutt, hvordan ulvejakten vil påvirke den genetiske situasjonen, sett på ulvs betydning i økosystemet eller utviklet en forvaltningsplan for langsiktig overlevelse for ulv i Norge. De leser antakelig ikke klagene fra vernerforeningene, heller, og medlemmene har skremmende lavt kunnskapsnivå om rovdyr, disse folkene som er satt til å forvalte truede arter på våre vegne.

Det eneste fornuftige og anstendige klimaministeren kan gjøre nå er å gi vernerforeningene medhold i klagene og stanse all form for jakt på ulv til vinteren.

Det er av små barn og fulle folk man får høre sannheten, sies det. Hva skal en si til ei lita jente som spør hvordan vi kan skyte ulv når vi har så få? Og når våre myndigheter opptrer som fulle sjømenn? Vi blir svar skyldige, og når den lille jenta vokser opp – hvem vet – er det da rovdyr i norsk natur eller er de skutt vekk av troféjegere med statens velsignelse?

Publisert i framtidinord.no, 09.10.2025