Hvorfor skjuler jegere sannheten for barn?
Av Berit Helberg
«De har så godt av å se hvor maten kommer fra» er alltid argumentet når foreldre skal drasse speunger, småunger og unger ut i skogen for å drepe noe. Eller når NJFF vil manipulere barnehagebarn til å synes at det er tøft å jakte ved å klemme et nydrept dyr opp i ansiktet på dem, i et hyggelig besøk i barnehagen.
Hvorfor lukker jegerne øynene for å fortelle sannheten til barna? Enten det er andres eller egne. Argumentene blir stadig mer utslitte og gjennomsiktige, slik som vi herper både natur, klima og miljø. Og å tviholde på tradisjonen, holder ikke lenger når tradisjon utrydder og ramponerer.
Det er mange tradisjoner vi har kutta ut. Heksebrenning var en artig tradisjon. Gapestokk var en annen, finfin avstraffelse, men den er også historie. Å gjete dyra sine i skogen, knallfin tradisjon, som ble bytta ut med noe som aldri har gagna dyrene. Sannheten rundt jakt er at jegerstanden har skapt en ubalanse i naturen, som bare naturen vil klare å reparere – om den hadde fått fred på seg til å gjøre nettopp det den kan best: Forvalte seg. Hadde jegerne vært ærlige med ungene, så hadde de lært dem at bare syke, gamle, svake og skadde dyr skal skytes. Ikke noe trofé for å fylle fryseren mest mulig mens geviret henger til skrytestunder over peishylla.
Ikke bare elg, hjort og rådyr blir løfta fram som populært å drepe for barna. Her snakker vi også om rødlista fugler og arter som er nær truet. Hare er faktisk nær truet, likevel insisterer jegerne på å hygge seg med å drepe dem. For rødlista betyr ingenting for jegere – foreldre eller ivrige i NJFF – som vil slipe vekk barnas naturlige empati for alt som lever. Normale barn vil alltid velge å la dyret leve, så lenge de ikke blir påvirket av de voksne som mener noe annet. Mange barn vil også gjerne tekkes de voksne og gjøre det de tror er forventet av dem. Dette har vi sett i andre sammenhenger – tenker spesielt på den velkjente «Bjugnsaken» hvor avhørene ble helt feil fordi ungene svarte det de trodde at de voksne ønsket at de skulle svare. Selvfølgelig vil det være noen unger som vil forsøke å tekkes de voksne når det gjelder eksponering av et nydrept, blodig dyr på «besøk» i barnehagen. «Så flink du er å ta på det døde dyret», kanskje? Og så svulmer stoltheten i bringa på ungen, mens empatien for verdifullt liv smuldrer bort.
Viktig å vise hvor maten kommer fra? Kommer virkelig maten fra skogen? Er dere ærlige når dere bruker dette som argument? I steinalderen ville det vært sant. Da var rollene byttet om, men i dag er det vitenskapelige bevist at biomassen på jorda består av 4 % viltliv, 36 % mennesker og 60 % i fjøs og binge. Og likevel vil jegerne innbille ungene at maten kommer fra de 4 %? Vi mennesker har greid å snu hele systemet på hodet, fra å ha skogene fulle av vilt mens vi som steinalderfolk rusla gjennom skogene som sankere – ikke rene jegere, for det har vi aldri vært.
Skal dere snakke sant for ungene og vise hvor maten kommer fra, må dere enten ta dem med til et slaktehus fullt av blod og livredde dyr, eller velge plantebasert livsstil så dere ikke skremmer vettet av ungene med slaktere som dreper tusenvis av dyr pr dag. Noe uenighet er det hos psykologer, men selv den psykologen som i NRKs artikkel mener jakt er ok for unger om de får alt forklart, mener at det ville vært skadelig å ta med ungene på et slakteri. Hvorfor det, når det er derfra maten til kjøttentusiastene faktisk kommer fra? Skal dere lære ungene dobbeltmoral? Et liv er ok å ta, men ikke et annet?
Om dere forteller sannheten til ungene ang. forholdene fjøs/binge, mennesker og viltliv, vil ungene selv skjønne at det er ulurt å «høste» mer av naturen når det ikke er stort å høste. En kunstig stor flokk hjortevilt takket være menneskers trang til å drepe konkurrenten slik at det ble mer på oss, har vist seg å straffe seg nå, når vekta på hjorteviltet blir stadig mindre og dyra skrantne fordi det ikke finnes rovdyr som forvalter slik det er ment. Skal dere i NJFF være ærlige om troféjakt også, til barna som ikke har fått formet egne meninger og oppfatninger? Og hvor mange av dere som vil påvirke ungene, har fortalt dem hvor mange som liker å oppleve dyrene gang på gang, og ta bilder av samme dyr? Og at å drepe disse dyrene er å frarøve andre mennesker naturopplevelser?
Konklusjon: For guds skyld, vær tidlig ute og slip av ungene den empatien de måtte ha, så vi får tømt skogen for enda mer, og kanskje oppnår 3 % viltliv snart. Tradisjonen med å jakte trofé fordi det er gøy, må jo vedlikeholdes…
https://www.nrk.no/mr/psykologar-usamde-om-jakt-kan-vere-skadeleg-for-sma-barn-1.16161616
https://www.dagsavisen.no/debatt/den-skal-tidlig-krokes-som-god-trofejeger-skal-bli/7373597
https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/b/biomasse.html