Hårfeller – en skikkelig bjørnetjeneste

 Av Ida Skjerden, styremedlem i Aktivt Rovdyrvern, ARV

 I første episode av dokumentarserien om Lars Monsen på tur i nasjonalparkene får vi se Monsen besøke ei hårfelle for bjørn i Pasvik. Dette er en del av hårfelleprosjektet til NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi – hvor en samler inn pels fra bjørner ved å spenne opp piggtråd mellom trærne og legge stinkende materiale som trekker til seg bjørn i midten. Pelsdotter som har festet seg i piggtråden sendes til analyse. Slik har en funnet DNA fra tre nye bjørner i Karasjok i perioden juni til august 2024, ifølge NRK, (NRK,15.01.2025). Det er samlet inn hår fra 28 hårfeller i Karasjok og 20 hårfeller i Tana. Disse avdekket 9 ulike bjørner i områdene i 2024. I 2023 ble det påvist DNA fra 11 bjørner i Pasvik (NIBIO). Ifølge NIBIO er metoden effektiv og presis. Hårfellesprosjektet har pågått siden 2007. Et av funnene deres er at antall påviste bjørner var 53 % lavere i 2023 enn i 2019.

Hvem er NIBIO? Hvem jobber de for? NIBIO forsker på mat- og planteproduksjon, skog, og næringsøkonomi. Styret holder til på NMBU i Ås. NIBIO eies av Landbruks- og matdepartementet. NIBIO skal blant annet bidra til matsikkerhet, verdiskaping innenfor mat, skog og andre biobaserte næringer. Høres dette ut som en institusjon hovedsakelig beskjeftiget med å ivareta rovviltets beste? De er nok mer opptatt av å ivareta skog- og beitenæringenes interesser, vil jeg anta.

Tilbake til Finnmark: På grunn av konflikt med reindriftnæringen har det blitt skutt mange bjørner. I fjor ble 11 bjørner skutt og drept i Norge, 3 av dem i Finnmark. Jarfjord i Finnmark hadde besøk av flere bjørner sommeren 2024 (NRK, 06.08.2024). Bjørnestammen i Finnmark har trukket litt nordover, ser det ut til. En bjørn ble skutt i Jarfjord i mai 2024.

I Norge er det i alt ca 150-170 bjørner. Bjørnebestanden har aldri klart å komme opp på bestandsmålet på 13 ungekull i året (Rovdata) som følge av hardt jakttrykk. Bestandsmålet for Finnmark er 6 ungekull årlig og antall kull i 2023 var kun 3,1. En ligger altså langt under det regionale bestandsmålet, likevel skytes det bjørn der.

Aktivt Rovdyrvern (ARV) er bekymret for hvordan disse forskningsfunnene fra hårfellene benyttes og det faktum at de åpenbart kan misbrukes av rovdyrfiendtlige interesser som argument for å skyte enda flere bjørner.

Fellene kan trekke til seg nysgjerrige bjørner fra nabolandene. Disse returnerer skuffet tilbake til sine hjemland, men blir regnet med i den norske tellingen og kan slik gi et feilaktig oppblåst tallgrunnlag når skadefellingskvoter og lisensjaktkvoter skal beregnes.

Det at hårfellene trekker til seg bjørner er vel heller ikke gunstig for reindriften i områdene. Eller er de lukrative erstatningsordningene for tapt rein til bjørn i kombinasjon med utsikter til bjørnejakt fristende?  

Forskerne hevder videre at piggtråden ikke skader bjørnene, men piggtråd er vel blitt forbudt av en grunn. Det kan åpenbart skade både bjørn og andre dyr som trekkes mot luktstoffet.

ARV undrer seg litt over at Lars Monsen, som for øvrig gjør en hederlig innsats og er en god ambassadør for norsk natur og de ville dyra, ikke stilte ett eneste kritisk eller utforskende spørsmål til forskeren fra NIBIO om hva denne kunnskapen benyttes til. Dette fremkommer i hvert fall ikke i episoden fra Pasvik. Vi lar tvilen komme Monsen til gode og antar at det er blitt klippet bort.

Forskeren tilkjennega heller ingen etiske betenkninger eller refleksjoner rundt praksisen. ARV har forståelse for at rovviltforskning er kontroversielt og beheftet med mange etiske dilemmaer, og savner, kanskje særlig derfor, tydeligere etisk refleksjon og kommunikasjon om mulige konsekvenser og slagsider ved kunnskapen, fra forskerne på feltet. Vi har faktisk erfart at pensjonerte forskere kan være tydeligere når de ..’endelig kan snakke fritt’. Dette er betenkelig i seg selv. Slik skal det vel ikke være, men det sier jo en hel del.

Forskningen kan på den annen side også benyttes til å avdekke hvor få rovdyr vi faktisk har, og kunne tenkes å verne dyra noe fra å drepes, men erfaring viser dessverre at enhver økning som innebærer at dyra ligger på eller vipper litt over det ekstremt lave og kun politisk fastsatte bestandsmålet, benyttes for alt det er verdt til å drepe rovdyr. Hvorfor brøler ikke forskerne som bjørner mot det politiske bestandsmålet som overhodet ikke er forankret i forskning og faktabasert kunnskap om artene og økologi? Er de redde for å bli truet av rovdyrmotstandere slik noen har opplevd?

Det holder ikke å dekke seg bak at man er objektiv og nøytral i sin forskning, eller at man bare utfører ordre, uten også å forholde seg til institusjonelle og metodologiske normer. Forskere har et fagetisk ansvar med hensyn til hvordan deres forskningsfunn kan benyttes og eventuelt misbrukes.

I tilfellet med hårfellene, og med viltkameraprosjektet på gaupe på Tingvoll, for å nevne noen eksempler, er det åpenbart at forskningen kan og vil misbrukes til å skyte enda flere av våre sterkt truede rovdyr. Forskeren må ‘…unngå at forskningen er til skade for mennesker, samfunn, natur og miljø’ (Forskningsetiske retningslinjer, 16.12.2023). Forskningsmiljøene må våge å stille seg spørsmål om oppdragsgivers intensjon, oppdragets funksjon og etiske sider, så de ikke reduseres til ‘nyttige idioter’ for en ‘mer restriktiv rovdyrpolitikk’. I NIBIOs tilfelle er vel oppdragsgiverens agenda dessverre åpenbar for de fleste.

 

Kilder: NRK, 15.01.2025; NIBIO – hårfeller, Forskning.no, Forskningsetiske retningslinjer

Publisert iFinnmark, 20.01.2025