Gaupejaktens skyggeside

Gaupejakt er ikke som annen jakt.
Likevel behandles den ofte som om den er det – som en rutinemessig og kontrollert aktivitet der alt foregår innenfor trygge og etiske rammer. Årets jaktstart viser noe annet.

Allerede før den første kaffekoppen var drukket, haglet meldingene inn: gauper påskutt, ettersøkt og senere drept. I årets kvotejakt på fredet rovvilt kan totalt 99 gauper skytes.

Østlendingen meldte tidlig søndag morgen at den første gaupa var felt i region 5, gamle Hedmark. Bare timer senere var jakta over før lunsj, etter at tre gauper var drept i Østerdalen.

Samtidig uttrykte Statsforvalteren i Innlandet bekymring. Seniorrådgiver Ståle Sørensen påpekte at tre av tre gauper i regionen først var påskutt før de til slutt ble felt.

Statsforvalteren peker på at slike hendelser reiser alvorlige spørsmål om skuddplassering, avstand, valg av situasjon og om alle jaktlag har tilstrekkelige rutiner for å sikre rene fellinger. At alle dyrene til slutt ble funnet, endrer ikke bekymringen for risikoen for skadeskyting, uttalte Sørensen til Jeger.no.

Mandag 2. februar meldte Oppland Arbeiderblad om en gaupe som ble skadeskutt med hagle i Nordre Land søndag. Jegerne lette etter dyret fram til det ble mørkt uten å finne det. Først mandag formiddag, etter nytt ettersøk i området mellom Dokka og Dæhlibygda, ble gaupa funnet og avlivet.

Det betyr at dyret har levd i nærmere et døgn med skuddskader før det ble drept. Ifølge Statens naturoppsyn ble gaupa funnet rundt fem kilometer fra stedet der den opprinnelig ble skadeskutt. Også i Øystre Slidre ble det brukt hagle under gaupejakta samme dag.

Hagle er en lovlig jaktmetode på gaupe. Det samme gjelder bruk av løse hunder som jager gaupa opp i trær før den skytes. Likevel viser tall og hendelser fra årets jaktstart at risikoen for skadeskyting er betydelig. Ifølge tilgjengelige opplysninger må så mange som én av fire gauper ettersøkes etter skadeskyting. Slike ettersøk kan vare i mange timer – med betydelig lidelse for dyret.

I tillegg kommer lovbrudd knyttet til selve jaktutøvelsen. Under kontroller gjennomført av Statens naturoppsyn i samarbeid med politiet i Trøndelag ble blant annet én person anmeldt for å ha skutt gaupe med kunstig lys. Det ble også avdekket bæring av rifle uten gyldig våpentillatelse, manglende utlånserklæring og fravær av dokumentert oppskytingsprøve for storvilt.

En grunnleggende regel i jakt er at man ikke skyter dersom man ikke er sikker på å kunne avlive dyret raskt og humant. Når så mange gauper blir påskutt og først drept etter ettersøk, er det legitimt å spørre: Er dette blitt normalen i gaupejakta – eller vitner det om en ukultur?

At jegere deltar i rovviltjakt uten gyldig våpentillatelse, er særlig alvorlig. Dette burde føre til strengere krav og kontroll med hvem som får delta i slik jakt. Samtidig er det viktig å understreke at de fleste jegere følger regelverket. Antallet rovviltjegere er dessuten synkende, noe som kan tyde på at flere tar avstand fra denne formen for jakt.

Forvaltning av ville dyr forplikter. Når rovdyr tas ut, må det skje på en måte som minimerer lidelse og ivaretar grunnleggende dyrevelferd. Det er dessverre ikke dette bildet som tegner seg når vi ser hvordan gaupe – og andre store rovdyr som ulv, bjørn og jerv – blir jaktet.

Når forvaltning av fredet rovvilt fører til omfattende skadeskyting, lange ettersøk og dokumenterte lovbrudd, er det ikke lenger tilstrekkelig å vise til at regelverket eksisterer.

Myndighetene må ta ansvar for hvordan gaupejakt faktisk utøves i praksis – ikke bare hvordan den er ment å fungere på papiret. Dyrevelferd kan ikke være et ideal man viser til i etterkant, men et krav som må oppfylles i handling.