Gaupa het ikke Mons, men led likevel

Av Berit Helberg.

I år har gaupejakta virkelig vært grotesk. Allerede den første dagen ble det rapportert flere tilfeller av «påskyting» uten drap, og minst et par av gaupene det ble løsnet skudd mot, ble skadeskutt. Man kan bare forsøke å tenke seg smerten og frykten for et vilt dyr som brått blir beskutt og skadet. Skadeskyting var ikke den eneste hendelsen, da det også ble anmeldt for ulovlig bruk av lys under jakta i Trøndelag.

Vi som forsøker å verne om dyr og øke bevissheten rundt umoralsk og uetisk oppførsel med dødelige våpen i norsk natur, har aldri sett en verre åpningsdag av gaupeslakta. For det er vanskelig å anse dette som annet, når man ikke selv nyter å dra ut i skogen for å drepe dyr.

Det som sjokkerer mest, er ikke at dette skjer. Det som sjokkerer meg, er innstillingen til andre jegere. De fleste ønsker å ta avstand fra lovbrudd og uetisk oppførsel. De ønsker å rydde opp i eget miljø og gjøre sitt ytterste for å unngå at synet på hobbyen deres blir enda skjevere. Men hva har jeg sett i kommentarfelt? Andre jegere som forsvarer ugjerningen! Som finner fram unnskyldninger for at dyret ble skadeskutt! Som forklarer hvorfor et dyr som rører seg, blir såret og ikke drept, og for hver eneste sammenskrapa unnskyldning klarer jeg bare å se desperate unnskyldninger som ikke holder mål. Man trykker ikke av et mordvåpen for å skadeskyte et uskyldig dyr, gjør man vel? Andre reaksjoner fra jegere i kommentarfelt, er at man blir kritisert for å skrive norsk. Skyter man ei gaupe så den slutter å leve, da har man drept gaupa. Ingen krangel om semantikk kan bortforklare at rødlista dyr blir drept i disse dager.

Jeg nekter å tro at folk flest ikke bryr seg om at gauper blir pint og plaget på dette viset. Grunnen til at jeg nekter å tro det, er saken om Mons som nylig sto i NRK Østfold. Katten Mons skutt med luftgevær. https://www.nrk.no/ostfold/dyremishandling-i-fredrikstad_-katten-mons-skutt-med-luftgevaer-1.17758610 Dette vekker også noen tanker hos meg. Man antar alltid at det er «guttestreker» når noen driver og skyter på ting med luftgevær. Men dette var ikke ting. Det var et levende dyr. En huskatt. Et kjæledyr, et kjært medlem i en familie. Og dette vil aldri kunne gå under guttestreker. Hvor får de slike ideer fra, at det greit å skyte på dyr? Har de fedre som er jegere? Mødre som liker å drepe dyr som hobby? Er de jegere selv? Vi vet jo alle at det er lov å drepe ekorn i Norge, helt uten mål og mening. Og veterinærer blir opprørte over å lese om Mons. Leserne blir opprørte. Vernerorganisasjoner og dyreelskere blir opprørte. Og det er det god grunn til. Jeg har katt selv. Har hatt flere katter og andre dyr gjennom livet, og aldri opplevd at noen har utvist et så stort hat mot et uskyldig dyr at de ble skutt på av dødelig våpen. Luftgevær er ikke et leketøy. Det er dødelig for de små som blir beskutt. Men så var det dette med genetikk, slektskap og kjæledyr kontra familien i skogen…

Kjæledyr lider, men lider ikke gaupene? Slekta til huskatta vår! De gaupene som så langt har blitt drept i jakta, de hadde ikke navn, men de fortjente like mye som Mons å leve. Ingen av de gaupene som ble såret og skadet, fortjente å bli såret og skadet når jegeren ikke hadde kontroll på våpenet og skuddet sitt, men likevel skjedde det. Uten at noen av dem hadde en kjær menneskefamilie og heller ikke noe navn. Og likevel velger jaktmiljøet å forsvare dette med bortforklaringer, livredde for å miste dette privilegiet de har når de får lov til å drepe dyr fordi det er gøy. Det må det jo være, for hvorfor skal de ellers ut og spore gauper, jage gauper, hause dem opp i trær og drepe gauper?

Jeg håper inderlig at det går bra med Mons, for dette fortjente ikke fine kattegutten. Men jeg håper også at Klima- og miljøministeren tar til vettet og rydder opp i misbruket av jaktlisens for å skadeskyte gauper! For slike tilstander kan vi ikke ha i Norge. Det er dødelige våpen vi snakker om. Det er jegere uten selvkontroll, og det er jaktkompiser som unnskylder skadeskyting og sårede dyr, ved å bortforklare det med svadaprat om avstand og ryggmarg og «de kan løpe langt etter at de er drept» og alle andre bortforklaringer. Istedenfor å ta ansvar, være voksen og innrømme at holdningene i den norske jegerstanden har gått over styr og trenger en solid innstramming.

Det går tross alt folk rundt i skogen, selv om det jaktes på andre dyr...