Den trasige tiden for oss som ikke dreper

Høsten kommer som vanlig etter sommeren. Naturen har enveiskjøring her i Norden, og da vet man hva som kommer. Høsten er den mest fargerike tiden vi har, da naturen gjør seg klar til å orke en lang vinter med kulde og livspause. Grønt blir til gult, rødt og lilla, og selv det visne, brune kan være vakkert for øyet som ser.

Men aberet med høsten er vondt i sjela. Og mange som nyter naturen, kvier seg for å gå ut i skogen på denne tiden. Vår livskvalitet blir sterkt forringet av å høre skudd langveisfra ljome i ekko gjennom dal og berg, og vite at noe ble drept til fordel for en hobby. Det eneste man kan håpe på, er at det gikk fort, noe som ikke alltid er tilfelle. Natursorgen brenner i sjela over å miste enda en opplevelse, og for å slippe å kjenne denne sorgen i et område man elsker å befinne seg i, holder man seg heller hjemme. Jegerne har inntatt skogene, og de fortrenger uten å vite det – eller bry seg.

Det påstås at jakt er rekreasjon i naturen, og at det er sunt å komme seg ut i naturen. Jegere påstår til og med at de går på jakt for å nyte natur. Men la oss være ærlige: Hvis dere virkelig mener det dere påstår, ville det ikke da vært like greit å skyte med kamera, og la dyrene leve slik at andre også fikk nyte synet og opplevelsen?

Den gamle visa for at de må ut og jakte, er at det forvaltes. Vi skal være ærlige her også: Dette er bare en unnskyldning. Ingen kan forvalte naturen bedre enn naturen selv. Og den forvaltningen de gjemmer seg bak, handler ofte igjen om hva øyet ser: En dag er det for mye elg, fordi noen har tilfeldigvis sett en flokk gå over en vei. Skogeiere syns elgen spiser for mye av det de vil tjene penger på, og dagen etter syns jegerne det er for lite elg fordi de vil ha fryser’n full. Derimot syns jegerne at det er for mye rovdyr som kan ta elgene deres. Samtidig ser vi områder med for mye hjort, hjortevilt som er mindre i størrelsen nå enn før, vi ser hvor lite ulv det faktisk er, fordi noen tar loven i egne våpenhender, og mange bygder beskytter lovbrudd og skjuler ulovlig ulvejakt. Ett sted er det lite rype og bestanden er i fare, men det tviholdes på å komme seg ut i naturen og nyte, så jegerne får drepe noen likevel. Haren ble i 2021 inkludert på rødlista som nært truet, men likevel vil de ut og drepe flere. Da kan de ikke lenger gjemme seg bak «forvaltning» eller «nyte natur.» Noen få eksempler.

Ordet «forvaltning» er nært innpå et skjellsord nå, for de som forstår natur. Det er ingen mening i å tviholde på at hjortevilt må forvaltes, når de er kunstig store fordi jegerne har fått drepe konkurrentene i det matfatet: Rovdyr. Og nå ser vi jo også at de dreper konkurrenten selv om de ikke har lov. Forvaltning? Nei. Grådighet, ubetenksomhet, naturmisbruk, og en trang til å skryte i form av troféjakt. Naturen bedriver ikke troféjakt, og ingen jegere vil ha et sykt dyr i fryseren. Forvaltning?

Jegere: Tør dere la naturen få være i fred i noen år, for å se den rette seg opp uten innblanding fra mennesker? Tør dere sette våpenet på hylla og velge kameraet istedenfor, og virkelig bevise for alle andre at det faktisk ER naturen dere nyter, og ikke det å drepe den? For hvis dere ikke klarer å la våpenet være igjen hjemme, da er det ikke naturen dere nyter.

Det ville blitt noen fine år for oss som i dag holder oss hjemme under jakta, for å slippe å kjenne på natursorg hver gang et skudd ljomer i skogen.