Bestialitetens historie- en fortelling om norsk rovviltforvaltning i tre deler
Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern, etter inspirasjon fra Jens Bjørneboe
Bestialitetens historie, skrevet i årene1966-1973, er en trilogi av Jens Bjørneboe. Begrepet ‘bestialitet’ betyr dyr, villdyr, umenneskelighet. Ironisk nok handler bøkene om menneskenes fiendtlighet og ondskap mot hverandre, og dyr brukes kun metaforisk.
Her kan man trekke en klar parallell til vår rovviltforvaltning anno 2025: Rovdyra våre ble totalfredet i 1973, samme år som Bjørneboe skrev siste bind i trilogien. Likevel slaktes de store rovdyra ned for fote. Hvem er ‘villdyret’ i negativ forstand? Hvem er de ‘umenneskelige’; rovdyra som forsøker å leve sine liv eller menneskene som dømmer dem til døden?
Fortellingen om rovviltforvaltningen handler om Norges ondskap og naturfiendtlighet mot våre truede rovdyr. Bjørneboes ‘små bjørner’, politikere og ansatte i rovviltforvaltningen, gjør det de får beskjed om uten etisk refleksjon, uten integritet, på tvers av kunnskap og moral, kan det synes som. De vet bedre, men følger ordre. For eksempel når de vedtar et utall hiuttak av jervemor med unger eller ‘skadefellingstillatelse’ på kritisk truet ulv eller sterkt truet bjørn, selv uten forutgående skade på tamdyr, vel vitende om at dette truer bestandenes overlevelse og er rene lovbrudd.
- Frihetens øyeblikk – del 1
«Makt, som er det eneste eksisterende prinsipp, betyr bare én ting; adgang til å påføre andre smerte», skriver Bjørneboe i denne romanen. Jeg-personen utøver den daglige urett innenfor rammen av rettsvesenet.
I den systematiske utryddelsen av våre rovdyr foregår handlingen, ugjerningene, innenfor rammen av Stortinget, Rovviltnemndene, statsforvalterne, Miljødirektoratet, Klima- og Miljødepartementet, politimyndigheten og domstolen; i maktens korridorer; den lovgivende, dømmende og utøvende makt. På alle politiske og administrative nivåer foregår den strukturelle maktutøvelsen og volden mot rovdyra som systematisk bryter lovverket og internasjonale avtaler for å beskytte truede arter. Ulv, jerv, bjørn og gaupe drepes med statens velsignelse og holdes med vilje nede på sterkt til kritisk truede nivåer. Dette er feil lovanvendelse og feil saksbehandling, og det vet de godt.
Disse maktarenaene benytter sin makt, sin ‘adgang til å påføre andre smerte’ i rikelig monn. De tøyer lovverket og utnytter sin suverenitet i tråd med sine medsammensvorne i nærings- og jaktorganisasjoner med sitt omfattende lobbymaskineris vilje, til å påføre naturen smerte. De påfører økosystemene ubalanse, skade og smerte. De påfører rovdyra lidelse og smerte og de påfører alle som er glad i naturen sorg og smerte. De velger ‘det onde’ med åpne øyne.
- Kruttårnet – del 2
I andre bind av trilogien til Bjørneboe er jeg-personen pasient ved en psykiatrisk institusjon. Her er temaene hekseprosesser og dødsstraff, begreper som er svært treffende beskrivelser for norsk rovviltforvaltning. Rovdyra jages, forfølges og drepes i statlig og kommunal regi til tross for at de er under tusen individer til sammen i hele landet og til tross for kunnskap om omfattende ulovlig jakt og at lovlig jakt legitimerer ulovlig jakt. Til tross for at all forskning viser at geværforvaltning ikke reduserer skader på tamdyra. Til tross for kunnskap om at rovdyra står for en ubetydelig del av tapene på utmarksbeite. For at Norges jeger- og fiskeforening skal bli fornøyde, for at skogeierne, sauebøndene og tamreineierne skal roe seg. Til tross for at det er lovstridig. Til tross for at det er umoralsk og i strid med fagkunnskap. De velger ‘det onde’ med åpne øyne.
- Stillheten – del 3
Siste bind i trilogien handler om kolonialisme, grådighet og svik. Igjen gode begreper i beskrivelsen av myndighetenes behandling av naturen og de truede rovdyra. Politikernes og forvaltningens nedbygging av naturen, fragmentering av dyras leveområder og annektering av stadig større arealer er ren kolonialisering av naturen på bekostning av alt som lever der. Det er et svik mot naturen og et svik mot kommende generasjoner av mennesker.
Bjørneboes Stillheten ender med en profeti om at den tredje verden vil hevne seg på Europa for deres imperialisme. Naturen er ikke hevngjerrig, den yter og yter uten å kreve noe tilbake fra oss. Men når vi har utryddet våre rovdyr og andre arter og ødelagt naturen vil dette få store negative konsekvenser for oss. Vi har begynt å se effekten av dette.
Bjørneboes budskap er at vi alltid har et valg. Rovviltforvaltningen har også et valg, de har makt, de har ansvar. Det handler om det ondes problem – hvorfor velge det onde når man alltid har et valg. Velg det gode. Velg natur. Velg å la rovdyra leve.
Publisert i Avisa Nordland, 31.05.2025