Artsrasisme og flaks med fødselen

Dette er å regne som et åpent spørsmål til media i Norge. Det har dukket opp et nytt ord som begynner å få mer og mer solid grunn å stå på, og har nok ikke lange tiden igjen før det blir foreslått som årets nyord. «Klikkhoreri.»

Så hvordan fungerer dette egentlig? Når dere skriver helt forskrudde overskrifter for å få leserne til å gå inn og lese? Får dere mer betalt for reklamen på slike innlegg, når det viser hvor mange som har vært inne og lest? Noe må det jo være, når dere gang på gang utnytter naturlige hendelser i skog og mark, og hauser det opp med de villeste, mest idiotiske overskrifter. Det kan jo ikke være meningen å skremme folk, er det vel?

Dere kjenner godt ordets makt. «Drepe» er et skummelt ord. Dere kvier dere fra å bruke det hvis mennesker utfører den udåden i natur. Men når et rovdyr utfører det som den eneste muligheten det har for å overleve, da skal ordet slås opp i digre krigstyper. Nå nylig var det en artikkel (eller skal man kalle det satire, da ordlyden var som skrevet av en agurkjournalist på sommerstid) i Glåmdalen. Jeg trenger ikke å trekke fram mer enn et par poeng: «Gaupe gikk til angrep og drepte i lysløypa». Tidenes dårligste påskekrim? «Gaupa knertet denne rådyrkillingen i lysløypa…» denne setningen høres ut som den kommer fra en dårlig ekornjeger som liker å knerte små uskyldige dyr med sprettert. Nok om det. Jeg er bare nysgjerrig på hvordan dette klikkhoreriet fungerer. Kampen om leserne. Farlige rovdyr selger tydeligvis, og hauser opp frykta til leserne, noe Adresseavisens sak om fjellreven er et perfekt eksempel på. Den ble observert, ingen ble redde, bur ble satt ut, reven fanget og ingen blodige overskrifter hausa opp at fjellreven var dritskummel. Ei lita sulten gaupeunge i Buskerud, derimot… og nå det siste stuntet med drepende gaupe i lysløypa. Fjellreven hadde flaks, som ikke var født som gaupe. Da hadde overskriftene – og utfallet vært noe helt annet.

Må dere forringe norsk presse i stort og smått med slike idiotiske overskrifter for å lure leserne inn og lese om natur? Det gjelder ikke bare et knerta rådyr i lysløypa i Glåmdalens nedslagsfelt. Vi ser det gang på gang, ikke bare i ord, men også i bildebruk. Som for eksempel etter en hendelse i utmarka hvor rovdyr ikke visste at sauen var tam der den gikk og vasa ubeskytta i naturen. Da trekkes «angrep» og «drept» og «lystmorder» fram (tidenes mest forslitte idiotuttrykk for folk som ikke gidder å google), sammen med bilder av saueskrotter nylig flådde av SNO for å sjekke bittskader, men den informasjonen glemmer man selvfølgelig å ta med i bildeteksten, slik at folk som ikke vet bedre, tror at rovdyr etterlater seg saueskrotter grundig flådd.

Dere ødelegger norsk media med klikkhoreri. Store media er ikke særlig bedre, de heller. «Internett tar fyr» - jeg har ikke engang kjent røyklukt… «Dette må du lese» - nei, det må jeg ikke.  «Dette visste du ikke om…» nei, sikkert ikke, og det har jeg tenkt å fortsette med. Man har begynt å skygge unna visse overskrifter, men det er jo velkjent at frykt og blod og gørr og drap selger bra, ellers hadde ikke påskekrim vært en greie. Media har misbrukt dette i sine overskrifter i mange år, og alt for mange biter rått på uten å lese seg opp på emnene selv. Når natur «dreper», er det natur som skaffer seg mat – slik du måtte ha gjort om ikke du fant dyrelevningene pent og anonymt innpakka på butikken. Ingen rovdyr har anledning til å søke om bankkort, så de har ikke annet valg enn å finne maten i naturen. Skogsstier og lysløyper går gjennom naturen, så at noen faktisk oppdager at naturen er rundt dem, bør ikke føre til krigstyper om dreping og knerting.

Er det noen i media som vil svare på hvordan leserklikk-kampen fungerer? Er det reklameinntekter som får dere til å miste huet totalt og glemme alt som heter «seriøs journalistikk»? Og har dere egne kurs for å finne på de villeste overskriftene som trekker leserne inn?